1.4.1 Hva er en datamaskin?

Utviklingen de siste årene har vært utrolig. Tidligere tenkte vi på en datamaskin primært som en boks med skjerm, tastatur og mus. Nå opplever vi at mobiltelefonene våre er smartere enn PC-ene var for bare få år siden, og at et kjøleskap kan være smartere enn all verdens datamaskiner var for bare få tiår siden. Likevel står det grunnleggende i definisjonen av en datamaskin ganske fast. Det er en elektronisk innretning som kan programmeres til å utføre matematiske operasjoner på tall. En datamaskin gjør det vi mennesker har gitt den beskjed om, ikke noe mer. Slik har det i hvert fall vært i ganske lang tid. Men det foregår forskning på en mengde felt som prøver å lære maskiner å tenke selv, og det finnes forskere som prøver å lage datamaskiner som ikke lenger bare tenker i nuller og enere. Er det da fremdeles en datamaskin?

Ifølge definisjonen ovenfor er kanskje den sistnevnte fremdeles en datamaskin. Maskinen som tenker selv, er litt vanskeligere å definere.

Vi kan la den diskusjonen ligge og heller konsentrere oss om de tingene som per i dag er datamaskiner, og som kanskje ikke var det før: mobiltelefoner, klokker, kjøleskap, biler, leketøy, medisinske apparater, håndterminaler, adgangskontrollsystemer, hodetelefoner – listen er nesten utømmelig. Nesten alt som inneholder elektronikk, er i dag en datamaskin, og din jobb er å forstå alle disse tingene.

I dette kapittelet skal vi konsentrere oss om det vi tradisjonelt sett tenker på når vi sier datamaskin, det vil si PC-en – personlige datamaskiner hvor vi gir beskjeder til datamaskinen gjennom tastatur, mus, mikrofon og kamera og får tilbake resultater fra maskinen via skjerm, printer eller høyttaler. Stort sett uansett hva slags type datamaskin man har, så består den i grove trekk av det samme i dag som for ti eller tyve år siden. Det er raskere komponenter og større kapasitet, men den grunnleggende oppbyggingen er lik.