4.1.1 Feilsøking i elektroniske kretser

Feilhyppighet og feilsannsynlighet

• Mange feil i elektroniske kretser og systemer oppstår i kretsenes første levetid.

• Etter en tid vil antall feil falle til et lavere og mer stabilt nivå.

• Dette har som regel sammenheng med at svake komponenter ryker etter en tids operativ bruk.

• Etter en tid vil de svake komponentene være skiftet ut og antall feil reduseres.

• Kretsene går inn i en langvarig og driftssikker periode.

• Etter lang tids bruk har feilhyppigheten igjen tendens til å øke grunnet aldring, kontaktfeil, gamle loddinger, irr etc.

• Hvor lang denne tiden er, vil gjerne avhenge litt av ytre forhold og miljøet omkring.

• Statistisk vil feilhyppigheten over tid følge en badekarformet kurve, også kalt «badekarkurve».

Ofte kan det være de samme komponentene som ryker gang på gang på samme type utstyr. Dette kan skyldes strømbelastning, spenningspeaker og varmgang i komponenter. Slike feil kan skyldes konstruksjons- og produksjonsfeil og bør skiftes med komponenter som tåler større belastning.

Feilsøking

• Mange systemer har lysindikatorer og meldingssystem som varsler feil med tekstmeldinger eller servicekoder.

• Dette kan gi en god indikasjon på i hvilket område feilen ligger.

• Meldinger benyttes ofte også når utstyr trenger vedlikehold, og mekaniske slitasjedeler knyttet til systemet må skiftes ut.

• Feil kan også skyldes dårlig utført arbeid: dårlig montasje, kontaktfeil i loddinger, plugger og ledninger, overslag og kortslutninger.

• Dårlig utførte loddinger kan etter en tid føre til brudd.

En rask visuell sjekk på utstyr, ledninger, kabelplugger og forbindelser kan være en fordel før man går videre på en vidløftig feilsøking.

Grunnlag for god feilsøking

• ESD-sikring

• Riktig instrumentbruk og måleteknikk

• God systemforståelse, kretsforståelse og komponentforståelse

• Faglig innsikt, logisk og systematisk fremgangsmåte

• Evne til å lese, tolke og bruke teknisk dokumentasjon som vedlikeholdsmanualer, tegninger og datablad

Fremgangsmåte ved feilsøking

Fremgangsmåte for feilsøking vil selvsagt avhenge av type apparat og utstyr, analogt eller digitalt, blanding av elektronikk og elektromekanikk etc.

Her er et lite eksempel på hvordan feilsøking kan starte:

• Sjekk om eventuelle indikatorer som lysdioder og displayer er ok.

• Bruk sansene: se etter åpenbare feilindikasjoner som varmgang i komponenter, løse plugger og ledninger, brudd i loddinger.

• Sjekk alle driftsspenninger med voltmeter. (Noen kretser og utstyr kan ha flere ulike driftsspenninger, både AC og DC). Ingen spenning eller for lavt spenningsnivå kan skyldes

  • brudd i sikring

  • feil i strømforsyning

  • overbelastning

• Mål spenningssignaler på innganger og utganger med oscilloskop.

Reparasjon, testing og etterarbeid

Har man lokalisert en feil, vil neste steg være å utbedre feilen, sette sammen det som eventuelt måtte være demontert, og deretter teste om utstyret er i orden.

Å feilsøke på større systemer vil selvsagt by på andre utfordringer. Disse består gjerne av flere moduler og kretskort som er koblet sammen med kabler og plugger. Da går gjerne feilsøkingen ut på å lokalisere i hvilken modul feilen ligger, for eventuelt å reparere eller sende til en bedrift som reparerer den slags.

Elektronikk er å regne som miljøfarlig avfall, da komponenter, stoffer og metaller som benyttes, kan være skadelig for natur og miljø. Ved vraking og kassering skal derfor elektronikkutstyr leveres til godkjente miljøstasjoner for deponering eller gjenvinning.