Om dataelektronikerfaget

Vårt samfunnssystem har gjort seg fullstendig avhengig av elektronikk og data i mange ulike former, både i vårt private dagligliv og i offentlig og privat tjeneste- og næringsvirksomhet. Vi finner elektronikk nær sagt over alt der mennesker ferdes og arbeider, som bedrifter, husholdning, datamaskiner, underholdning, kommunikasjon, navigasjon, medisinske apparater, biler, båter, fly, bygninger, osv. Den teknologiske utviklingen innen elektronikk og data kan vi vel godt si har vært nærmest revolusjonerende, ikke minst i løpet av de siste par tiårene. Komponenter og utstyr er blitt stadig mer avansert, samtidig som de er blitt mer kompakte og integrerte. Tenk bare innen kommunikasjon og media, som eksempelvis mobiltelefoner, datakommunikasjon, PC-er og radio- og TV-kringkasting.

Stor utvikling 

Elektronikk hadde sin spede begynnelse innen tele- og radiokommunikasjon. Radiorøret var i så måte en viktig milepæl. Siden utviklet man halvlederkomponenter, der oppfinnelsen av transistoren i 1947 skapte en liten revolusjon. Den erstattet i stor grad radiorøret i radiomottakere og forsterkere, men fikk etter hvert også sin anvendelse innen digital elektronikk. Den revolusjonerende utviklingen ble videreført ved at den første integrerte kretsen, IC-kretsen, så dagens lys ved Texas instrument i 1958. IC-kretser (Integrated Circuits), også kalt monolittiske kretser, kan i dag inneholde fra noen titalls til flere hundre millioner elektroniske elementer etset inn på en ørliten brikke, vanligvis av silisium. Disse kretsene førte videre til utviklingen av mikroprosessoren på 1970-tallet, og derved dagens datamaskiner.

Forenkler og effektiviserer

Ikke minst i industri og næringsliv spiller elektronikk- og datateknologi en stadig viktigere rolle. Den forenkler de daglige rutinene og effektiviserer produksjonen. Eksempelvis kan nevnes roboter av forskjellig slag som benyttes i mange produksjonsbedrifter, og etter hvert også i helsevesenet for å supplere og avlaste viktige funksjoner. Den kan således anvendes til mange av de samme funksjonene som normalt har vært håndtert av mennesker, og robotene blir stadig mer avanserte. Det forskes på å utvikle roboter som kan «tenke» som mennesker, kunne reflektere og trekke logiske slutninger, samtidig som de gjøres mer like mennesker både i utseende, oppførsel og kommunikasjon. Hvordan denne utviklingen vil fortsette å påvirke vår fremtidige hverdag, er ikke godt å si, men at det er en spennende utvikling – og kanskje litt skremmende – kommer vi ikke forbi. En robot trenger ikke ha noen spesiell arbeidstid og kan like gjerne jobbe døgnet rundt. Den blir ikke syk, trenger ingen lønn og kan kasseres når den slutter å virke, og vi ikke lenger har bruk for den. En stor fordel er at vi kan bruke roboter i operasjoner, situasjoner og miljøer som er farlige for mennesker. Likeledes er det greit å benytte teknologien i rutinemessige operasjoner som i lengden vil virke kjedelige. Selvsagt utgjør elektronikk og datateknologi en vesentlig del av kontroll- og styringsfunksjonene i en robot. 

Fagpersoner

Samfunnet vil uten tvil ha et stort behov for fagpersoner som er kvalifiserte til å håndtere denne typen teknologi, enten det dreier seg om ren elektronikk, datamaskiner, utstyr for kommunikasjon, roboter, osv. Å kunne installere, utføre service og vedlikehold og kunne reparere ut fra gitte retningslinjer, lover og forskrifter vil være viktige egenskaper. Det vil derfor være nødvendig å kunne forstå hvordan systemer, apparater og utstyr er bygget opp og fungerer, som igjen innebærer forståelse og kjennskap til hvordan komponenter og elektroniske kretser fungerer og reagerer. I tillegg vil man kunne håndtere ulike instrumenter i måling og feilsøking. I dette arbeidet er det viktig å kunne forstå og anvende teknisk dokumentasjon, samt være klar over aktuelle lover og forskrifter som angår sikkerhet og miljø. I disse sammenhengene vil dataelektronikeren ha viktige samfunnsfunksjoner å fylle.