1.4.2 Hva består datamaskiner av?

Helt kort kan man forklare datamaskinens oppbygging på følgende måte:

CPU-en er delt i to, en aritmetisk logisk enhet (ALU) og en kontrollenhet (CU). I tillegg til hjernen har maskinen minne (RAM) samt inn- og ut-enheter. Inn-enheter kan være for eksempel mus og tastatur, og ut-enheter kan være skjerm og høyttaler. I tillegg har man en harddisk som fungerer som et lagringsmedium.

Vi kan si at prosessoren har to hovedoppgaver. Den ene er å løse konkrete oppgaver, som for eksempel regnestykker eller søke etter informasjon i en fil eller på internett. Dette kaller vi den aritmetiske delen av prosessoren (ALU). Den andre oppgaven prosessoren har, er å holde styr på hva slags oppgaver som skal utføres, i hvilken rekkefølge og om det trengs å lagres. Dette kaller vi for styringsenheten (CU).

Siden prosessoren (CPU) ikke har noen hukommelse, trenger den hjelp til å få lagret informasjon. For å lagre informasjon som prosessoren bruker når den jobber, tar datamaskinen i bruk hurtigminnet – RAM (Random Access Memory). Det som lagres i hurtigminnet (RAM), forsvinner med én gang man slår av datamaskinen, så det er viktig at all informasjon som skal lagres, blir lagt i et annet type minne.

Når informasjon skal tas vare på, bruker man vanligvis en harddisk. Denne kan være intern (inne i PC-en) eller ekstern (utenfor PC-en). Man kan også lagre data på en minnepenn, CD, DVD eller andre medier. Vi kan kalle dette langtidsminnet. Langtidsminnet jobber ikke like raskt som RAM, men til gjengjeld kan det lagre mye større mengder med informasjon, og ikke minst forblir data lagret også når maskinen er slått av.