Aksessnettet

Som tidligere nevnt er arbeid med fiber ikke så forskjellige fra arbeid med kobber. Aksessnettet er basert på en hovedsentral (også kalt en node). Her kopler man en patchesnor fra sentralsiden (DSLAM) og ut mot abonnentsiden, også kalt aksessnettet. Fra sentralen går det kabler ut til koplingsskap utendørs. Typisk har et byggefelt én eller to tilførselskabler som typisk inneholder fra 12 til 48 fiber. Ut fra koplingsskapet går det et plastrør (gjerne 10–14 mm tykt) med fiber inn til hver enkelt bolig.

Andre ganger går det en kabel fra fibersentralen og ut til et større skap som kanskje dekker et helt område som inneholder mange boligfelt, som hver har sitt eget skap som fordeler ut fiber til boligene i området. En situasjon man ofte kommer opp i som montør, er at det bygges nye boligfelt i et område flere år etter at fiberoperatøren har lagt fiberkablene. Da vil man kanskje oppleve at det nye boligområdet ikke har fått tilførsel av fiberkabler.

Heldigvis legges det stort sett ganske store fiberkabler når det først prosjekteres et nytt område, så ofte vil man kunne hente fiberkabler fra et nærliggende skap. Kostnaden ved å grave ned en ny kabel fra en sentral som kanskje ligger flere kilometer unna, er ganske mye høyere enn å grave fra et skap som bare ligger noen hundre meter unna. Dette er noe leverandørene av fiberbaserte bredbåndsløsninger har lang erfaring med og tar høyde for i utviklingen av fibernettet.

Nyinstallasjon av fiber

Når en fibertekniker får et oppdrag som handler om nyinstallasjon av fiberbasert bredbånd hos en privatperson i en bolig, vil arbeidet ofte foregå som følger: Teknikeren får en ordre som inneholder en del basisinformasjon. Det står navn på kunden, adresse, kontaktinformasjon og kanskje dato/klokkeslett for installasjon.

Det er oppgitt om kunden skal ha bare bredbånd eller om han eller hun skal ha TV i tillegg. Det er også mulig å få fasttelefon via fiber. Det er oppgitt koplingsinformasjon i sentralen/noden, det vil si hvilken port på nodeutstyret teknikeren skal benytte, og informasjon om hvilket skap i fibernettet kunden ligger nærmest. Leverandøren har detaljerte kart over hele sitt område og kan enkelt se kabelføringer og hvor de forskjellige skapene i nettet er plassert.

Linjefremføringen til kunden er vanligvis planlagt på én av to måter. Den første er at den går fra sentralen til et koplingsskap som står ute en plass i nærheten av kundens bolig. Derfra går det et rør frem til kundens husvegg, hvor det må monteres en utvendig grensesnittsboks.

Fra denne boksen må det så trekkes en fiberkabel inn i kundens bolig, ofte til et teknisk rom eller et kontor hvor kunden ønsker å få installert fibersentralen. Det andre scenarioet er at det går et rør direkte fra det utvendige koplingsskapet og inn i kundens bolig, uten den utvendige grensesnittsboksen. Vanligvis er det ønskelig å montere den utvendige grensesnittsboksen, da den gjør det lettere å feilsøke og eventuelt bytte fiberen selv om kunden ikke er hjemme. Noen ganger har elektrikeren eller andre håndverkere allerede dratt fiberen gjennom rørene som er lagt, andre ganger må du som tekniker gjøre dette.

Hvis avstandene er korte (typisk under 30–40 meter) kan fiberen dyttes, hvis det er lenger eller hvis rørene er lagt med for mye bøyninger, vil fiberen måtte «blåses». Til dette bruker man en blåsemaskin som ved hjelp av en kompressor blåser fiberen gjennom røret ved hjelp av luft, som en omvendt støvsuger.

Når fiberen har kommet frem til kunden, monterer man en innvendig grensesnittsboks. Dette er en liten boks med et SC-skjøtestykke og plass til å snurre opp de lange fibertrådene rundt en ramme. Siden fiberen som kommer fra det utvendige skapet, består av en kuttet ende uten noen terminering, må fiberen termineres. Dette foregår ved at man skjøter en fibertråd fra inntakskabelen mot en såkalt pigtail. Pigtailen er en fiberkabel som er terminert med en SC-konnektor på den ene siden.

Avmantling av fiber

Avmantling av fiber er sammenlignbart med kobberkabel, men man må bruke en egen avmantlingskniv som er tilpasset tykkelsen på ytterkappen på fiberen. Det vanligste er å først lage et snitt der man ønsker å avmantle, så et snitt 4–5 centimeter fra enden av kabelen. Så fjerner man de 4–5 cm fra enden av kabelen, slik at man får tak i kevlaren som ligger mellom ytterkappen og det som kalles tuben, en hvit, tynn beskyttelse som inneholder fibertrådene. Ofte ligger fibrene i vaselin inne i tuben. Kevlaren vil fungere som en avmantlingstråd for å fjerne ytterkappen. Man tar så mange kevlarfibre man trenger for at tråden blir sterk nok til å ikke ryke når man drar, men ikke så mange at man ikke greier å splitte kappen, og drar kevlaren ned gjennom ytterkappen til man kommer til det første kuttet man gjorde i ytterkappen. Det er vanlig praksis ved fiberarbeid at man har minst 70 cm, gjerne en meter fibertråd å jobbe med.

Dette handler delvis om at fibertrådene må nå frem til der man har skjøtemaskinen, og delvis om at det er gunstig å ha lange nok tamper til at man kan skjøte om noen ganger uten å måtte blåse en helt ny fiberkabel inn i boligen eller frem til et koplingsskap, siden hver skjøt av fiber krever at fiberen kuttes og renses på nytt, noe som gjør at fiberen blir kortere og kortere for hver gang man skjøter. Det hender også at fibertråder knekker under avmantling eller skjøting.

Skjøting av fiber

Skjøting av fiber er svært forskjellig fra skjøting av kobberbaserte kabler og krever avansert utstyr. Det finnes flere måter å skjøte fiber på, men i grove trekk er det bare én metode som benyttes, nemlig sveiseskjøt. Andre metoder er for eksempel limskjøt, mekanisk skjøt og konnektorskjøt. For å kunne sveiseskjøte fiber må man ha en sveisemaskin. Dette er en kostbar maskin som gir skjøter med svært lav demping. Maskinene gir ofte tilbakemeldinger ned mot 0,0 dB, men alt opp mot 0,04–0,05 dB er akseptabelt. Blir det høyere enn dette, vil de fleste maskiner gi tilbakemelding om at man bør skjøte på nytt.

Avmantling og rensing

Etter at ytterkappen og tuben som beskytter fibrene er fjernet, må man avmantle fiberen. Dette gjøres med en egen avmantlingstang. Etter at man har avmantlet fiberen, må den klippes med en egen kuttemaskin for fiber som sørger for et helt rent kutt. Når det er gjort, må fiberen renses. Dette gjøres med teknisk alkohol og en rensepinne etter at man har brukt en egen avmantlingstang for å få av den ytterste plastkappen. For at skjøten skal bli vellykket, er det viktig at både kuttet av fiberen er helt rett, og at fiberen er grundig renset.

Skjøtemaskin

Når man har to rene fiberender, plasserer man dem i skjøtemaskinen, og avhengig av eksakt type maskin starter enten skjøtingen umiddelbart når man lukker igjen lokket på maskinen, eller man må trykke på en knapp for å sette i gang skjøtingen. Det tar vanligvis like i underkant av 10 sekunder. Maskinen har en skjerm med et mikroskop som viser deg et bilde av hvordan fiberendene ser ut. Dersom det er noe rusk på dem, eller kuttet ikke er rett, vil du enkelt kunne se det.

Hvis maskinen oppdager en feil som gjør at skjøten vil mislykkes, vil du få opp en beskjed på skjermen. Hvis skjøten er vellykket, vil du få opp en bekreftelse og en beskjed om et estimat på dempingen. Etter at fibrene er skjøtet, må du beskytte skjøten med et skjøtestykke som skal krympes på. Skjøtemaskinene har gjerne en egen luke hvor du kan tre på skjøtehylsa, som så blir varmet opp i opp mot et halvt minutt. Etter dette tar du ut skjøtehylsa og legger den en plass den kan avkjøle seg.

Pakking av fiber

Å «pakke» fiber kan være en utfordrende oppgave de første gangene. Fiberen har gjerne litt «spenn» i seg, som gjør at den ikke nødvendigvis ligger så pent når du prøver å få plassert fiberlengden i boksen du jobber med. Kanskje prøver du å legge den én vei, men idet du slipper fiberen, bare spretter den ut av boksen igjen. Hvis man ikke har målt opp riktig lengde på fiberen før man setter i gang, kan det fort bli problemer med å få lagt fiberen i boksen, og man kan i verste fall risikere å måtte bryte opp skjøten og skjøte på nytt.

Forsiktig

Dette er tidkrevende, så å gjøre ting riktig fra starten av er helt nødvendig. Men som med alle håndverk vil dette også etter hvert sette seg i fingrene. Apropos fingrene er det veldig viktig å være forsiktig når man jobber med fiberkabel. Hvis det blir avkapp av fiberen, eller hvis den knekker mens man jobber med den, må man være nøye med å plukke opp restene og legge dem i en beholder med lokk. Det kan være farlig å få biter av fiber inn i kroppen. Fiber er tross alt ekstremt tynt glass, og spesielt hvis man får det i øynene eller blodet, kan dette være svært alvorlig.

Man bør også være svært påpasselig med å ikke se inn i fiberen hvis den er tilkoplet, da signalkilden er en laser som kan være skadelig for både øyne og hud. Det er ikke mulig å se lyset som benyttes i fiberen, så en god forholdsregel er å alltid anta at fiberen er tilkoplet en signalkilde.

Oppgaver fiber

1. Hva er fiberkabel laget av?

2. Beskriv fiberkabelens oppbygging

3. Hvor mye kan man bøye en fiberkabel?

4. Nevn tre fordeler fiberkabelen har, sammenlignet med kopperkabler

5. Hvilke to hovedtyper av fiberkabel finnes det? Hva er forskjellen på de?

6. Hvordan er fibernettet bygget opp?

7. Nevn noe av verktøyet som er spesielt for fiberteknikeren?

8. Beskriv hovedoppgavene som må utføres av fiberteknikeren i forbindelse med en ny installasjon av fiber i en bolig

9. Hvordan får man fiberkabelen inn i boligen?

10. Hva er en pigtail?

11. Beskriv prosessen med å skjøte fiber

12. Hva slags apparat bruker man til å måle på fiberen? Hvilke verdier måler man? Hva er konsekvensen av for dårlige verdier?

13. Hvor langt er det vanlig at fiberkablene er kveilet opp i de utvendige fiberskapene? Hvorfor så langt?

14. Hva er mørk fiber? Hvorfor bestiller bedrifter mørk fiber?