Multipleksing innledning
Når flere kanaler skal sendes på samme fysiske overføringslinje eller som radiobølger, benyttes en eller annen form for multipleksing. På den måten kan vi få en bedre utnyttelse av kapasiteten i nett og forbindelseslinjer, fysisk eller trådløst. Multipleksere som digitale komponenter er kjent fra digitalteknikken. Komponentene er en form for multiswitcher eller multivelgere, der man ved hjelp av bestemte styreinnganger kan bestemme hvilket inngangssignal som skal slippe gjennom til en utgang.
Motsetningen til multiplekseren er demultiplekseren. På tilsvarende måte som multiplekseren kan demultiplekseren styre en inngang til et antall utganger. Knytter vi utgang på multiplekser til inngang på demultiplekser ved hjelp av en overføringslinje, har vi etablert et system for overføring av flere kanaler på én og samme overføringslinje.
To former
Overføringslinjen kan være en kabel, en radioforbindelse eller en fiberoptisk kabel. I utgangspunktet har vi to former for multipleksing:
frekvensdelt multipleksing eller FDM (Frequency-Division Multiplexing)
tidsdelt multipleksing eller TDM (Time-Division Multiplexing)
Begge metodene kan benyttes både ved kabel- og radioforbindelser. Multipleksing i fiberoptiske kabler kalles WDM (Wavelength-Division Multiplexing)
Etter hvert har vi fått flere og mer avanserte og effektive former for digital multipleksing, som blant annet brukes i mobiltelefonsystemene GSM, UMTS OG LTE (G2, G3 og G4).
Multipleksing
Oppgaver multipleksing
Forklar den prinsipielle virkemåten til henholdsvis en multiplekser og en demultiplekser.
I hvilke sammenhenger er det aktuelt å benytte multiplekssystemer?
Forklar forskjellen på frekvensdelt multipleksing (FDM) og tidsdelt multipleksing (TDM).
Gi eksempler på systemer der multipleksteknikkene TDMA og CDMA benyttes