Mobiltelefonnett

Mobile kommunikasjonssystemer og tjenester basert på radiokommunikasjon har i stor utstrekning overtatt for det tradisjonelle linjebaserte telenettet. Dessuten er telefoni og datakommunikasjon blitt integrert i ett og samme trådløse nett. Best kjenner vi mobiltelefonen, som er blitt en stadig viktigere del av vår hverdag. Flere funksjoner og tjenester er i stadig økt omfang tillagt mobiltelefonen, som gjerne brukes mer til datakommunikasjon enn til å ringe med.

Historisk sett har mobiltelefonen utviklet seg over en relativt kort periode, det vil si fra ca. 1980. Mens vi til å begynne med hadde mobiltelefoner med vekt rundt 20 kg, som var lite egnet til å putte i lommen, kjenner vi i dag mobiltelefonen som et lite, nesten vektløst lommeapparat.

GSM, 3G og 4G

De første automatiske mobiltelefonene som ble tilbudt i de skandinaviske land, var basert på det nordiske mobiltelefonsystemet NMT (Nordisk Mobiltelefon) og regnes som første generasjon (1G) mobilnett. Systemet ble videre tatt i bruk i en rekke europeiske land, men ble faset ut i Skandinavia etter hvert som GSM (Global System for Mobile communication) kom i drift fra rundt 1995. Mens GSM regnes som andre generasjon mobilnett, fikk vi tredje generasjon mobilnett (3G) (fra 2004), basert på systemet UMTS (Universal Mobile Telecommunications System) og fjerde generasjon (4G) fra ca. 2012, med systemet og standarden LTE (Long-Term Evolution)

Felleseuropeisk system

GSM er i utgangspunktet et felleseuropeisk system, men har etter hvert blitt utbygget i de fleste av verdens land. Teknologien ble akseptert som standard av ETSI (European Telecommunications Standards Institute) i 1989. Selve utbyggingen av GSM tok til tidlig på 1990-tallet og var allerede i 1993 etablert i 22 land og noe senere med mer enn 200 GSM-nett i 110 forskjellige land.

Mobiltelefonsentral

Et GSM-nett er bygget opp rundt en mobiltelefonsentral, MSC (Mobile Switching Center), som har den overordnede kontrollen med nettet og sørger for å utføre svitsjing og ruting av anrop. Basestasjoner rundt omkring sørger for den trådløse kommunikasjonen med brukerne (mobiltelefonene). Egne registre i MSC holder til enhver tid kontroll med hvor brukerne befinner seg, det vil si under hvilken basestasjon. Brukerne identifiseres med SIM-kort og egne koder. For at mobiltelefonene skal kunne nyttes i forskjellige nett, må operatørene inngå avtaler, såkalte roamingavtaler.

UMTS og LTE

UMTS og LTE er en videreutvikling av nettverksteknologien i GSM. Tilsvarende som for GSM kontrolleres nettet av mobiltelefonsentralen MSC. Basistjenestene er de samme som for GSM, men systemet gir mulighet for trådløse datahastigheter som er 8–10 ganger raskere enn datahastigheten ved vanlig GSM.