Satelittbaserte navigasjonssystemer

  • Navigasjonssystemer der satellitter benyttes for å angi posisjoner på jordoverflaten ved hjelp av egne kommunikasjonsenheter og smarttelefoner.

  • Går under fellesbetegnelsen GNSS (Global Navigation Satellite Systems).

    • Russisk system: GLONASS (Globalnaja Navigatsionnaja Sputnikovaja Sistema)

    • Amerikansk system: GPS (Global Positioning System)

    • Nytt europeisk system: Galileo

  • Hittil er GPS det mest benyttede, mens GLONASS til dels har hatt problemer med å holde satellittene operative.

  • Har også betydning som varlingssystemer for sikkerhet og militær og sivil overvåking, eksempelvis ved naturkatastrofer.

  • Benytter lavbanesatellitter som går i sirkelrunde baner.


SATELLITTMOTTAKER, GPS-NAVIGATOR

Vanlig GPS-navigator med digitalt kart og innebygget antenne beregnet for bruk i kjøretøy. Dyrere mottakere kan benytte flere navigasjonssystemer.

GPS-systemet

  • Utviklet av det amerikanske forsvarsdepartementet for styring av raketter og bomber.

  • Utgjorde en kraftig forbedring i presisjon i målstyring av slike våpen.

  • Het opprinnelig NAVSTAR (NAVigation Signal Timing And Ranging).

    • Første satellitt sendt ut i 1978.

  • Kontrolleres fortsatt av det amerikanske forsvarsdepartementet, men ble i 1980-årene frigitt også for sivil anvendelse.

  • Er nå åpent for sivil bruk og kan benyttes i alle deler av verden.

  • Sivilt ble det først tatt i bruk til sjøs, men det er etter hvert blitt nærmest allemannseie, ved at også smarttelefoner kan benyttes som mottakere.

For at en GPS-mottaker skal registrere egen posisjon, må den ha kontakt med minst tre satellitter samtidig.

GPS: VIRKEMÅTE

  • Satellittene fungerer som referansepunkter for posisjoner på jordoverflaten.

  • 24 satellitter (21 aktive og 3 i reserve) er plassert i seks baner 20 200 km over jordoverflaten, slik at alltid minst fire satellitter samtidig er synlig over horisonten.

  • Sender kontinuerlig posisjons- og tidssignaler styrt av nøyaktige atomklokker.

  • Sjekker én gang i døgnet egen posisjon mot en egen bakkestasjon.

  • Sirkulerer i nøyaktige baner og passerer samme punkt på jorda to ganger i døgnet.

  • Via en antenne oppfanger GPS-mottakeren signalene fra flere satellitter samtidig og sammenligner tidsinformasjonen med en egen innebygd klokke.

  • For å kunne beregne posisjon må signalet være låst til minst tre satellitter samtidig.

GLONASS

  • GLONASS (Globalnaja Navigatsionnaja Sputnikovaja Sistema) er et russisk globalt satellittbasert navigasjonssystem på lik linje med GPS.

  • Systemet har 24 lavbanesatellitter, som er tilstrekkelig for å gi global dekning, men 18 av de 24 satellittene dekker Russland. Systemet har god dekning på en del steder hvor GPS har mindre bra dekning, som ved polene.

  • Mottaker må ha kontakt med 4 satellitter samtidig for å få angitt nøyaktig posisjon - tre for posisjonsangivelse og en for klokke og synkronisering.

  • Satellittene går i sirkulære baner 19 100 km over jordoverflaten.

  • Som for GPS var også GLONASS opprinnelig beregnet for militær bruk, men ble i 2007 åpnet for sivil bruk.

GALILEO

  • Galileo er et nytt europeisk globalt navigasjonssystem på linje med GPS.

  • Det består av 30 satellitter, der tre er i reserve, og går i bane 23 222 km over jordoverflaten.

  • Består av 20 jordstasjoner benevnt GSS (Galileo Sensor Station) som skal kontrollere og korrigere satellittene og sørge for synkronisering.

  • Galileo er kompatibelt med de øvrige systemene, GPS og GLONASS, og brukerne skal ikke merke noen forskjell på om de er tilkoblet det ene eller andre systemet, bortsett fra at man da må ha en mottaker som støtter de ulike systemene.

  • http://www.esa.int/Our_Activities/Navigation/Galileo/What_is_Galileo