3.4.1.12. Strukturert spredenett

I nesten alle bedrifts- og hjemmenettverk finns det en kategorikabel et sted i systemet. En kategorikabel har mange egenskaper som gjør den egnet til å brukes i hjemme- og kontornettverk. Billig, stabil og velkjent teknologi en noen stikkord. De fleste nettverkskomponenter støtter standarden. Nettverkskabelen kan brukes som strømforsyning, og båndbredden er forholdsvis god.

I de fleste klasserom som underviser Vg3 dataelektronikerfaget, er det koblet et nettverk bestående av kategorikabler med nettverksuttak, et nettverksskap/patcheskap, et patchepanel, en switch og forhåpentligvis en ruter med nettverkstilgang. Et slikt nettverk kalles et strukturert spredenett.

Du har lært fra Vg1 og Vg2 at det brukes stjernetopologi i alle nettverk. På neste side (3.4.1.13) er det en tegning av et lite kontornettverk med en ruter, en trådløs ruter, en switch og klienter/noder. Stjernetopologien illustreres på tegningen ved switchen med tilkopling av klienter/noder med nettverkskabel.

Oppgave - strukturert spredenett

1. Tegningen under ligner lite på en stjernetopologi. Hvorfor kalles en slik topologi et stjernenett?

2. Det fins flere topologier som ikke lenger brukes. Kan du nevne én? Gi en kort forklaring på oppbygging og hastighet.

Dokumentasjon - eksempler

Det som nå skal gjennomgås, kan virke lite spennende. I læreplanen er dokumentasjon er viktig tema. Læreverket skal derfor vise noen eksempler på dokumentasjon. Når du skal dokumentere et system, er det viktig å dokumentere på en måte som gjør dokumentasjonen forståelig for andre enn deg selv. I Norge er det den norske standaren NEK 700 som gir standarden for LAN-kabling og antennekabling.

I figurene under er det standardsymboler for hvordan et strukturert kablingssystem ser ut ifølge NEK 700. Bygningsfordeler og etasjefordeler er ett eller flere nettverksskap avhengig av antall telekommunikasjonsuttak. Figurene gir et eksempel på hvordan et strukturert kablingssystem kunne ha sett ut for kontorfellesskapet som brukes i boka.

Det er ikke sannsynlig at du skal stå for planlegging av et helt bygg i læretiden. Du kommer allikevel til å trenge å kunne dokumentere ulike systemer på skolen og i læretiden. Det er derfor viktig at du kjenner til standardsymbolene og fagbegrepene som brukes.

Ofte er det vanskelig å planlegge en installasjon av et system. Under kommer et eksempel på hvordan du kan planlegge en nettverksinstallasjon. Tegningen er fra 2. etasje for kontorfellesskapet.

For å klare å planlegge et nettverk er det viktig å bruke riktige symboler og riktig merkesystem. På tegningen under er det planlagt for 

• Et dobbelt nettverksuttak i hvert kontor.

• Møterom og kantine har fått to uttak hver til TV/projektor og et uttak til trådløs ruter.

Uttakene til trådløs ruter er takmontert. Det er ikke montert stikkontakt i tak i kantine eller møterom. Det er derfor behov for PoE-switch i etasjefordeler. Når du skal regne ut strømforsyningskrav, er det viktig å ta hensyn til noen parametere:

• Type nettverkskabel. Ulike kategorikabler har ulikt tverrsnitt.

• Spenningen på utstyret. Det er forskjell på 12 V og 48 V med hensyn til tverrsnittet på kabel.

• PoE-switch må kunne levere effekten som kreves av utstyret.

• Lengde på kabel. Det er spenningsfall i kabel.

Merking og dokumentasjon

Det er mange måter å merke eller dokumentere et system på. Det viktigste med merking er at merkingen skal kunne brukes av andre enn deg selv på et senere tidspunkt. Det er selvfølgelig viktig å bruke et merkesystem som er kjent for de fleste. Vi skal vise tre eksempler på hvordan oppdragsgivere krever at installasjonsbedrifter merker og dokumenterer et arbeid.

Eksempel - Viju

Viju er en bedrift som gir kunder avanserte visuelle løsninger for digital samhandling, blant annet videokonferanse- og projektorutstyr. Viju har valg å bruke D-tools systemintegrator som sitt planleggings- og dokumentasjonsverktøy. Det er vedlagt et eksempel på hvordan Viju ville dokumentere en projektorløsning på Rud videregående skole. Hvis du åpner og ser på de ulike dokumentene på lenkene nedenfor, kan du se at Viju bruker tre dokumenter for å dokumentere et system:

• et enlinjeskjema som viser hvilken deler av systemet som skal kobles sammen

• en kabelliste som viser lengden på kabler og hva kablene kobler sammen

• et koblingsskjema som viser en oversikt over alle kablene og komponentene som systemet består av

Når Viju skal gi en kunde et anbud på en jobb, sender de med disse tre dokumentene. De sender selvfølgelig med flere dokumenter, men her vises kun koblingsskjema. Hvis Viju vinner anbudsrunden, kobler de opp systemet og leverer de samme dokumentene som dokumentasjon.

Eksempel merking og dokumentasjon: politiet

Under vises et eksempel fra politiet. Hvis en bedrift skal sende et anbud for å installere et strukturert kablet nett hos politiet, må de ta hensyn til kravspesifikasjonen (PDF) som politiet har utarbeidet. Under følger utdrag fra politiets kravspesifikasjon:

«Alle kabler, kontakter, koblingsfelt, pluggfelt, vegguttak og termineringer skal være entydig og varig merket etter et merkesystem som er tilpasset kablingssystemet og avtalt med kunden på forhånd.

Kablene merkes i begge ender med nøyaktig stedsangivelse av hvor kabelen kommer fra, og hvor den går. Det skal være entydig og varig merking både i fordeler og kontakt av hvor kabelen kommer fra, og hvor den går. Merkingen skal vise hvilken etasje og fordeler kabelen kommer fra, samt løpenummer for uttak. Eksempel på merking:

• UEF1-01 – Dette viser at fordeleren er plassert i underetasjen (U). Det er etasjefordeler nr. 1 (EF1). Det er kontaktnummer 1 (01).

• 2EF3-14 – Etasjefordeler nr. 3 plassert i 2. etasje med kontaktnummer 14.

• I patcheskap/fordelere anbefales det at det skilles mellom nettverkstyper ved å bruke forskjellig farge på patchekabler. Det anbefales å standardisere med følgende fargevalg:

  • grønn – Politinett

  • rød – SAMPOL

  • grå – vanlig internett

  • blå – telefoni (der det ikke benyttes IP-telefoni)»

Kilde: Politiets data- og materielltjeneste 2010, 6/11 [sitert 02/17] Strukturert spredenett. Teknisk kravspesifikasjon. Revisjon: 1.2.

Eksempel merking og dokumentasjon: uninett

I det offentlige og i privat sektor blir ofte jobber sendt ut på anbud. Etter at Norge ble med i EØS, må Norge følge EU-reglementet for blant annet offentlige anskaffelser. Hvis det skal gjøres en jobb over en viss størrelse, må jobben ut på anbud. For å lette anbudsprosessen fins det standarder som ofte må eller blir fulgt. En standard gjør det mulig for flere å gi anbud på arbeidet. Dette øker valgmulighetene til anbudsgiver og gir oppdragsgiver flere valg. Dette gjør at jobben blir billigere og bedre. Der det er fordeler, er det imidlertid ofte også ulemper. For offentlige anskaffelser kan blant annet land med lavere lønnskostnader gi et lavere anbud. Hvis bedriften du arbeider i, ikke forholder seg til kravspesifikasjonen, får bedriften ikke jobben. For å få gode karakterer er det også viktig å lese oppgaven nøye. Hvis du ikke leser eller misforstår en oppgave får du ofte dårlig karakter. Du har da ikke fulgt kravspesifikasjonen til læreren. 

Universitetene, fagskolene og forskningsinstitusjonene i Norge har også utarbeidet en kravspesifikasjon for strukturerte kablede nett. Organisasjonen som gjør dette, er Uninett. Uninett har lagd et sett med regler som installatørene må følge. I dokumentet er det listet opp minimumskrav for dokumentasjon. Dette innebærer at dokumentet må inneholde: 

1. «Samsvarserklæring

2. systemgaranti ved ytelser som ikke er standard

3. produktinformasjon, det vil si datablad for alle komponenter som inngår i leveransen

4. måleprotokoll for samtlige kabler og termineringer (TE), inklusive konsolideringspunkt (CP) (par- og fiberinnmåling). Type måleinstrument og måleinstrumentets serienummer

5. dato for gjennomført måling og navn på utførende bedrift

6. plantegninger og stigeskjema som angir forlegning, fordelinger og telekommunikasjonsuttak

7. alle fordelinger og telekommunikasjonsuttak skal være merket med telekommunikasjonsuttaksnummer på plantegninger

8. dokumentasjon skal være elektronisk og på en form som enkelt muliggjør import til databaseverktøy (eks. kommaseparerte tekstfiler). I tillegg skal dokumentasjonen overleveres i PDF-format.»

Kilde: UNINETT 2013, 25/01 [sitert 02/17] Krav til strukturert spredenett. Versjon 3.5. 

Eksempel merking og dokumentasjon: Statsbygg (Oslo kommune)

I Norge bruker mange Statsbyggs kravspesifikasjon. Oslo kommune har blant annet denne kravspesifikasjonen.

Statsbyggs kravspesifikasjon følger denne strukturen

Figur/tegning hentet fra Oslo kommune kravspesifikasjon. (se kilde nedenfor)

• Elementer i blått beskriver hvor bygget befinner seg, og type bygg.

• Elementer i rødt beskriver hva slags type system. For eksempel er 521 indikator for kabelføring av kategorikabler og 452 er indikator for varmeovner.

• Elementer i grønt beskriver hvilket utstyr som er tilknyttet.

Eksempel merking og dokumentasjon: Rommen skole

Da Oslo kommune skulle bygge nye Rommen skole, lyste de ut anbud for totalentreprenører. Rambøll vant anbudsrunden og leverte dokumentasjon. Noe av dokumentasjonen ligger som lenker under.

Et eksempel på merking fra Rommen skole ser du ved å klikke på lenken «stigeledningsskjema strukturert kabling data». En liten del av vedlegget vises under:

«Her vil +01=521.21 bety

521 = kabelføring for tele og data

.21 ­= etasjefordeler nr. 21

Datauttakene er ikke med, siden de ikke er tegnet inn, men disse kunne vært merket med for eksempel -UD050 for datauttak nr. 50.»

Dokumentasjon

Klikk på bildene under for å se eksempler på dokumentasjon

Merking og dokumentasjon – 8 timers oppgave

Tid: ca. 8 timer. 

Læreplanmål 1, 2, 3, 4, 5, 7, 8 og 13. 

Installer et lyd- eller bildesystem. Lag dokumentasjon for kantina i første etasje. Bruk Vijus dokumentasjon som eksempel.

Se på nettverket i klasserommet. Dokumenter dette ut ifra Uninetts kravspesifikasjon.

Planlegg, installer og dokumenter et adgangskontrollsystem for første etasje. Bruk dokumentasjonen fra Rommen skole som grunnlag for systemet. Dette må være med i dokumentasjonen:

• enlinjeskjema (se dokumentasjon fra Rommen skole):

• koblingsskjema (utstyrsavhengig – dette må du lage selv)

• utstyrsliste

• Lever alt som en samlet PDF

Eksamenstips

I løpet av Vg3 skal du opp i eksamen. Hvis du følger denne lenken, kommer du til en side med tidligere gitte eksamensoppgaver. Eksamen i DAT4002 har en meget høy strykprosent. Det er ikke fordi elevene ikke kan faget, men de skriver ofte på en litt ustrukturert måte. I tillegg klarer de ikke å få med det de kan. De fleste eksamensoppgaver er relativt like, og de har minimalt med informasjon om systemet. Dette er fordi en dataelektroniker arbeider med vidt forskjellige systemer og apparater En eksamensoppgave kan ikke favne alle disse systemene.

Under er eksamensoppgaven for 2016:

«Situasjonsbeskriving: Du er tilsett som dataelektroniker i ei lokal data- og elektronikkbedrift. Arbeidsoppgavene dine består i å planlegge, montere, sette i drift, funksjonstester, feilsøke på og dokumentere data- og elektronikksystem.

Du arbeider også med å kontrollere, vedlikeholde og reparere apparat og utstyr. Du skal velge minst et system og to apparater som du har arbeidet med.

Du har fått følgende arbeidsoppdrag:
En kunde har ringt og fortalt at systemet til bedriften ikke fungerer optimalt. I systemet har bedriften din gjort en oppgradering og satt inn et nytt apparat. Etter dette har systemet begynt å få mye periodiske feil og det fungerer ikke optimalt. Kunden krev en full gjennomgang av systemet og apparata og er svært oppgitt og kan ikke akseptere denne situasjonen.

Oppgave: Forklar hvordan du vil utføre arbeidsoppdraget, inkludert for- og etterarbeid.» 

Noen råd når du skal løse en slik eksamen 

Du har alle hjelpemiddel tilgjengelig utenom internett.

• Les oppgaven nøye. I oppgaven over må du velge minst ett system og to apparater. Et system kan være et adgangskontrollsystem eller et kontornettverk. Et apparat kan være en kortleser eller en printer.

• Skriv logg i timen eller fra bedriften på flere systemer du arbeider med. Vær spesielt nøye med å beskrive feilsymptomer og hvordan du klarte å løse disse. Bruk loggen aktivt på eksamen.

• Gjør en risikovurdering av anlegget.

• Som en del av forarbeidet må du innhente informasjon fra kunden og beskrive hvordan du gikk frem for å innhente denne. Hent frem dokumentasjon fra et tidligere arbeid eller lag ny dokumentasjon.

• Bruk et faglig presist språk og beskriv feilsøkingsprosedyren så nøyaktig du kan. Hva er problemet, og hvordan klarte du å løse det?

• Når du har beskrevet hvordan du klarte å løse arbeidsoppdraget, skal du levere dokumentasjon som omfatter

  • tegninger (en linjeskjema, oversiktstegning og flerlinjeskjema)

  • utstyrsliste

  • datablader på utstyr (hvis du har)

  • målprotokoll. Hvis du har lagt en ny nettverkskabel, legg ved måleprotokollen eller skriv at du legger med målinger med nettverkstester. Alle systemer kommer med en installasjonsveiledning. I denne står det ofte hva som skal måles.

  • samsvarserklæring

  • sluttattest

  • hvis du bruker PC: Lever alt som ett dokument

I dette kapittelet har du lært om standarder og dokumentasjon. Det er vist noen eksempler på hvordan forskjellig dokumentasjon kan se ut. Bruk eksemplene i boka som grunnlag og planlegg, utfør et fagmessig praktisk arbeid og dokumenter det du gjør i timen eller på arbeidsplassen. Hvis du trener på å planlegge og dokumentere, er denne eksamenen enkel å svare på.