Analoge kopimaskiner

De første kopimaskinene basert på den xerografiske prosessen var analoge og utstyrt med en fototrommel som i en laserskriver.
Det elektrostatiske bildet som avsettes på trommelen, er en direkte analog kopi av det skannede dokumentet.
Selve skannerdelen er også analog og består stort sett av de samme optiske komponentene som vi finner i en vanlig planskanner, det vil si glassplate, skannerlampe med skannervogn, linser og speil, men ingen lysdetektor.
Originaldokumentet legges på glassplaten i skanneren, eventuelt føres inn gjennom automatisk dokumentmater (ADF).
Via speil og linser føres det reflekterte lyset videre til fototrommelen.
Etter at trommelen er belyst, er den videre prosessen omtrent den samme som for laserskrivere og digitale kopimaskiner.
Forstørring og forminsking foregår optisk ved fysisk å flytte linse eller speil.

I en digital kopimaskin skannes dokumentet på samme måte som beskrevet for en digital planskanner, og mellomlagres som digitale data.
Dataene kan enten lagres i et internt eller eksternt minne eller føres videre til skriverdel.
Dersom dokumentet skal skrives ut, blir dataene overført elektronisk på en kabel eller fiberkabel til skriverdelen.
Videre er skriveprosessen den samme som for en laserskriver.
Fargemaskiner kan ha fire fototromler, én for hver av de tre subtraktive fargene cyan, magenta og gul samt sort (CMYK), og tilsvarende tonerbeholdere for de samme fargene.
Fargemaskiner med bare én trommel må gjenta prosessen én gang for hver farge, noe som selvsagt gjør at det tar lengre tid å skrive ut.
Forstørring og forminsking foregår digitalt ved enten å legge til eller redusere bildeelementer.